Øst-Grønland er karakterisert av sin slående vakre natur, og er en av de mest isolerte områdene i verden. Det bor ca. 3000 mennesker i området rundt Tasiilaq, dette inkluderer fem avsidesliggende bygder. 800 km lenger nord ligger en annen landsby med ca. 500 innbygggere. Tasiilaq er «hovedstaden» på østkysten med ca. 2100 innbyggere. For å komme til disse små bygdene kan man kun komme fram med båt om sommeren, og må bruke helikopter om vinteren på grunn av havisen. Forsyninger kommer med skip fra Danmark i perioden juni – november når havet er isfritt. Noe av vinterens skjønnhet innebærer mye nordlysaktivitet, og muligheter for et rikt friluftsliv med hundesledeturer og isfiske. Utfordringen er at været er meget uforutsigbart, og det er ikke uvanlig med sterke og noen ganger farlige stormer.
For ca. 100 år siden levde inuittene her fullstendig isolert uten mulighet til kontakt med omverdenen. Husene deres var laget av skinn og stein, og de overlevde ved jakt og fiske fra kajakk. Det er imponerende hvordan folket her gjennom tidene har håndtert tøft klima og mye slit for å overleve. Dette beviser hvor sterke og dyktige de har vært og er.
Fra gammelt av trodde grønlenderne på ånder, og dette fikk forskjellige uttrykk i hverdagslivet. Lengselen etter det overnaturlige ligger dypt i kulturen. Folket på Øst-Grønland snakker sitt eget språk, som kun har fått et skriftlig uttrykk etter at folk begynte å sende sms med mobiltelefon.
Ved første øyekast ser Tasiilaq og de omliggende bygder veldig koselig ut med sine fargerike hus. Når man går gjennom gatene møter man vennlige folk, og alle hilser på hverandre. Og livet ser tilsynelatende idyllisk ut, langt borte fra travelheten i den vestlige verden. Men bak de fargerike husene og de smilende menneskene skjulet det seg en annen virkelighet. Samfunnet på Øst-Grønland har store sosiale problemer: alkoholisme, neglisjerte barn, misbruk, vold i nære relasjoner, gambling, abort og selvmord. Tenåringsgraviditeter er veldig vanlig, likedan enslige mødre uten fast bopel. Ut av en befolkning på totalt 3500 i området, er 600 barn under barnevernets tilsyn. Det finnes ingen permanent psykologtjeneste i byen, og lite tilgjengelig hjelp for traumer som stort sett alle har opplevd. Håpløshet og brutte relasjoner preger mange.
Byen Tasiilaq er 2 kvadratkilometer i utstrekning. Det finnes ingen utdanningsinstitusjoner utover grunnskole nivå. Og det er få fritidsaktiviteter. Byen har ingen svømmehall eller kino. For første gang ble det i juli 2018 åpnet et sted der man kan gå inn og kjøpe seg en hamburger. Fordi mange gir uttrykk for at de har «ingenting å finne på», fyller mange livene sine med drikking og gambling. Barn og unge er særlig sårbare når det gjelder dette. Og fordi mange av dem opplever det utrygt å være hjemme, oppholder de seg mye utendørs, på ungdomsklubben eller i baren.
Dette fører til at de sosiale problemene bare videreføres og forsterkes.
